Kirkeklokkene i Domkirken og byens øvrige kirker ringer ikke nå om dagen.
Klokkene brukes først og fremst for å ringe folk sammen til gudstjeneste. Sånn er det ikke nå.
Å vise omsorg for hverandre er paradoksalt nok i disse dager å holde fysisk avstand og hjelpe hverandre til det.
Derfor er også kirken stengt en tid framover, foreløpig til og med 26. mars.
Selv i godt vær legger et skip forsiktig til kai. Når det er grov sjø kreves ekstra forsiktighet for ikke å ødelegge noe.
Vi er oppfordret til å være forsiktige og holde avstand mellom oss nå, for å ikke utsette oss selv eller andre for noe risikabelt. Beskyttelsesfenderen mellom oss kan kanskje være å tenke: ”jeg er potensiell smittebærer – og den jeg står overfor er muligens smittebærer.”
I tråd med myndighetenes råd og bestemmelser ønsker vi å være tilbakeholdne for at helsetjenesten skal få absolutt færrest mulig til behandling, idet vi tar vare på oss selv og alle som er truet p g a utsatt helse.
Vi ønsker å være tilbakeholdne nå for at alle bedrifter, små og store, så snart som mulig skal få komme tilbake i normal drift igjen.
Dessuten fortsetter jo alle de andre akutte- eller besværlige hverdagshendelsene som krever friske fagfolk på jobb til å ordne opp.
Kirken er som regel synlig når den samles på søndager, men det er også en usynlig kirke der hvor mennesker i det stille viser omsorg og utfører diakoni, og det er alltid mennesker som ber.
Selv om kirkeklokkene ikke ringer disse dagene foregår det gudstjenester på denne måten.
Vi kjenner alle på uro nå, mer eller mindre.
La oss ta vare på hverandre, både kjente og ukjente, så enhver opplever å være en viktig person i en usynlig kjede av medmennesker – ; i bønn, i tanker og i direkte henvendelser til hverandre via nett og telefon.
La oss spesielt huske arbeiderne i helsetjenesten i tanke og bønn.
Må Gud velsigne deg midt i det livet som er ditt akkurat nå.
Hilsen Jon Albert Ihlebæk, sokneprest i Fredrikstad domkirke.